Metoder og prosess
Fra første kartlegging til verifisert effekt — her er metodene og prosessen bak restaureringen.
Kartlegging og screening
Før vi foreslår tiltak, dokumenterer vi naturtilstanden. Kartleggingen gir grunnlaget for både tiltaksvalg og senere effektmåling.
- ROV-inspeksjon – fjernstyrt undervannsfarkost filmer og fotograferer sjøbunnen, systematisk dokumentasjon uten inngrep.
- CTD- og miljøsensorer – måler temperatur, salinitet og oksygen gjennom vannsøylen.
- Dykkertransekter – biologer registrerer arter og bunnforhold langs faste linjer som følges over tid.
- Naturrisikoanalyse (TNFD) – funnene struktureres etter LEAP-metodikken og kobles til virksomhetens naturrisiko og rapporteringsbehov.
Restaureringsmetoder
Metodene velges ut fra lokale økologiske forhold — substrat, strøm, lys og historisk utbredelse — og gjennomføres av eget felt-team.
- Tareskog – Green Gravel – småstein podes med tarespirer og settes ut på sjøbunnen; skalerbart og skånsomt.
- Ålegress – transplantasjon – skudd fra friske donorenger plantes i egnede områder og reetablerer enger som binder sediment og gir oppvekstområder for fisk.
- Blåskjellbanker – substrat og yngel legger grunnlaget for nye skjellbanker som filtrerer vannet og bygger habitat.
Dataplattform og effektmåling
Alt vi gjør, måles. Sensornettverk, gjentatte transekter, bildeanalyser, sediment- og grunnanalyser og satellittbilder dokumenterer utviklingen over tid — og blir til rapportering du kan bruke: verifiserbare, tidsstemplede data strukturert for TNFD, CSRD (ESRS E4), naturregnskap og blått karbon. Prediktiv modellering (digital tvilling) følger og forutser utviklingen.
Vår dokumenterte prosess
- Kartlegging – grunnlagsstudie og stedsanalyse.
- Forslag – tilpasset restaureringsplan med finansieringsmodell.
- Implementering – gjennomføring med sanntidsovervåking fra dag én.
- Overvåking – kontinuerlig sporing og adaptiv forvaltning.
- Rapportering – data strukturert for TNFD/CSRD, naturregnskap, grønne obligasjoner og biokreditter.